De kjærlige øyeblikk

Nå i julestrien – kanskje den verste tiden. Jeg prøver å hinte, men det går henne hus forbi. Så da skriver jeg et dikt om det istedet.


Kjæreste, skjønneste kjæresten min
stram som en strikk
Hjertet har mye å rekke
av kjærlige øyeblikk

Kjæreste frøken “Hold-kjeft-og-forsvinn”
klikketi-klikketi-klikk
fort er de nær, og fort vekke
de pulsslagene vi fikk

Ta et sekund her i favnen
du sovner vel kanskje en gang
Da kan jeg si unnskyld, og mumle et takk
Og klappe deg i mitt fang

Le av den hunden vi så da
med sløyfe og bobledress på!
Jeg ler av den stadig, alene
Den kunne jo knappest meg gå!

Solskiven skinner og skinner
Snøfugger samles og snør
Jordkloden spinner og spinner
Mennesker fødes og dør

Alene på værelset, gåstol og stokk
Klokken sitt tikketi-tikk
tikketi-tikketi-tikk
Farget jeg minnenes flokk?
Farget du minnenes flokk?

Si, var de mange nok?
De kjærlige øyeblikk?

Bookmark the permalink. Follow any comments here with the RSS feed for this post.
Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *