Elte-dikt

Det bor en gammel baker på en bitteliten øy, sa Inger Hagerup. Er det noe med bakere som gjør at vi tenker på dem som ensomme og litt heltemodige? Hvorfor? Men… hvorfor ikke? Dette må utforskes! Her er mitt bidrag.


Det eltes i sør og det eltes i nord!
Det dunkes og strekkes og dras
Det bankes på brikker, det bakes på bord
Det klemmes og knipes og knas

Det krystes og klaskes, det vaskes det fnaskes
Det gnekes og gnukkes og gnis!
Det buktes og baskes og pensles og daskes
Det smøres og smakes og smis

Å, hvor er de ukjente helter
som elter og elter og elter
Jeg spør deg igjen og igjen:
Hvor er disse storslagne menn?

Ja, hvor er de ukjente mange
med melstøv og pudder i fanget
Som fingrene fuktet
og deigklumper tuktet

Igjen og igjen og igjen?

Når nettene strakte seg lange
Så stod de på nes og på tange
og blundet og drømte seg hjem

Og skjebnen begrublet
og klemte og knublet
og kjevlet de brødleiver frem

Og ingen plakett eller søyle
på nut eller nes eller teig
Beærer de menn som fikk tøyle
sin sjel og sitt mel og sin deig

Så syng! For de ensomme helter
som elter og elter og elter
Jeg spør deg igjen og igjen:
Hvor er disse storslagne menn?

Hvem husker de ukjente mange
med melstøv og pudder i fanget
Som fingrene fuktet
og deigklumper tuktet

Igjen og igjen og igjen?

Det flyter en deig gjennom livet
En saga som ingen tør skrive

Bookmark the permalink. Follow any comments here with the RSS feed for this post.
Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *