Nattmann

“Whoever thinks of going to bed before twelve o’clock is a scoundrel.”
― Samuel Johnson

 

Jeg er nattmann, jeg våkner om natten
Mørke svisj langs motorveirabatten
Snudde skilt ved butikker, små stjerner som kikker
Jeg føler meg sikker
når dagen sitt gys
solens tannlegelys
har druknet i måneblått vann.

Det er natt. Og jeg tenker: Kom an.

Færre små tanker som spriker
Langs nattstille, kaldsvarte viker
Da løsner en klemme, ting tar til å stemme
Sitt ned. Vi er fremme
Se båten som siger
Se månen som stiger
Det blir flak, det som før kun var fliker
Langs nattstille, kaldsvarte viker

Det er natt, og her sitter en mann.

Murkanter. Steinvegger. Tømmer.
Mørke felt, som en drøm imot drømmer
som dagslyset bringer. Når mennesker svinger
seg. Løper jeg, springer
dit skyggene venter
Der blodet mitt henter
seg inn. Til det senere strømmer

Langs murvegger. Steinkanter. Tømmer.

Jeg lytter. Jeg sitter og venter
Andre sover. Jeg våker. Jeg henter
frem alt jeg bar med meg, når ingen kan se meg
gjør det noe med meg
Fåfengt å forklare
det. Sånn er det bare
Skinn solen! På gutter og jenter

Jeg er nattmann. Jeg sitter og venter.

Det er mørkt. Og det puster så stille
Det blir ro. Det som før kjentes ille.
Vaiende greiner. Små bortgjemte steiner
Små kryp under bregner
De reiser de òg!
Med vårt dødsdømte tog
Et blikk gjennom tilsotet brille

Det er mørkt, og jeg puster så stille

Jeg lunter og tenker og bier.
Stø knasing fra grus over stier
Nå sover de alle. Om stenen skal falle
La stenen få falle
Jeg går her og minns
Jeg lever. Jeg fins.
En skipsfløyte tuter. Og tier.
Stø knasing fra grus. Over stier

Famler jeg bare i blinde?
Hver kveld, når jeg ser dagen svinne
må jeg lukke kartet. Og møte det svarte

Har du også sett lyset der inne?

Bookmark the permalink. Follow any comments here with the RSS feed for this post.
Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *